Onsøyhagen hovedhus

«Onsøyhåggån» er en husmannsplass som var bebodd fram til 1994. Det var dermed den siste bebodde husmannsplassen på Byneset og i Trondheim. Plassen gir oss et godt inntrykk av levekårene som folk hadde som husmenn i tida fram til 1930. Husmannsvesenet var relativt omfattende på Byneset, spesielt før århundreskiftet.

Eierforhold
Våningshus og låve med inventar ble i 1997 donert til Byneset Historielag av arvingene til John Onsøyhagen. Plassen ligger under Onsøyen Søndre, g.nr. 267 b.nr. 2, som eies av Olav Onsøyen.

Historie
Husmannsplassen ble opprettet i 1828 ved at Anders Henningsen Flak, f. i Skaun og gift med Ane Eriksdatter Overby, festet plassen. Dette var den 3. husmannsplassen under Onsøyen, som var én gård fram til den ble delt i 1812. I tillegg til Onsøyhåggån var det Onsøygjerdet som første gang er nevnt i 1774 og lå lengre vest. Videre Sjurshagen som ble festet i 1817 – 19 og som ligger nedenfor Onsøyhåggån. I 1830 ble ytterligere en plass, «Ivastu» festet. Denne lå nord for «Onsøyhåggån».

Anders Henningsen Flak ble gift 2. gang med Ane Johansdatter Waage. De ble foreldre til Ingebrikt Andersen, gift med Serine Jacobsdatter. Tredje generasjon på plassen var Johan Ingebrigtsen Onsøyhagen, gift med Marit Knudsdatter Klefstad. Deres barn, søsken-paret Elida og John Onsøyhagen, ble de siste beboere på plassen.
Beliggenhet
Som det var vanlig for husmannsplassene, ligger også «Onsøyhåggån» i utkanten av gårdens dyrkingsområde. Jordveien var på ca. 20 da. og omfattet området ovenfor steingjerdet som er i grensa mot Sjurshagen. Jorda er vendt mot sydvest.
Dette stedet ligger meget vakkert til like ved Gamle Bynesvei til Trondheim gjennom Tømmerdalen. Det er i dag en naturlig innfallsport til Bymarka.
Framtidsplaner
Byneset Historielag ønsker i samarbeid med grunneieren å bevare husene med inventar og sette stedet inn i en kulturhistorisk sammenheng. Husmannsvesenet var omfattende også på Byneset. Det er derfor viktig å kunne gi et bilde av de forhold som husmannsfamiliene levde under.
Plassen tenkes også benyttet i lokalhistoriske sammenhenger der det kan foregå visning av gamle driftsformer i landbruk og handverk knyttet til landbruk.

Vi håper alle vil hjelpe oss å ta vare på «Onsøyhåggån».