«Onsøyhåggån» var en husmannsplass som var bebodd fram til 1994. Det var dermed den siste bebodde husmannsplassen på Byneset og i Trondheim. Plassen gir oss et godt inntrykk av levekårene som folk hadde som husmenn i tida fram til 1930. Husmannsvesenet var relativt omfattende på Byneset, spesielt før århundreskiftet.
Eierforhold
Våningshus og driftsbygning med inventar ble i 1997 donert til Byneset historielag av arvingene til John Onsøyhagen. Opprinnelig lå plassen under Onsøyen Søndre, g.nr. 267 b.nr. 2, som eies av Olav Onsøyen. I 2021 inngikk Byneset historielag festekontrakt med familien Amdahl, eiere av Haugen gård, gnr. 266, bnr. 1, ved Klefstadhaugen som ny lokalitet for husa på Onsøyhåggån. I 2023 ble våningshuset fra Onsøyhåggån flyttet til den nye tomta, gnr. 266, bnr. 41. Driftsbygningen planlegges også gjenreist der.
Historie
En husmannsplass var egentlig et leid jordstykke der husmannen leide plassen av en bonde. Plassen hadde hus og tjente gjerne som oppholdssted for hele familier. De første husmannsplassene ble etablert på 1500-talet, men spesielt fra midten av 1700-talet og fram til omkring 1850. Pliktarbeid var oftest en del av leia for husmannsplassen og arbeidsplikta skulle utføres på gården plassen hørte til (e. Store norske leksikon).
Husmannsplassen Onsøyhåggån ble opprettet i 1828 ved at Anders Henningsen Flak, f. i Skaun og gift med Ane Eriksdatter Overby, festet plassen. Dette var den 3. husmannsplassen under Onsøyen, som var én gård fram til den ble delt i 1812. I tillegg til Onsøyhåggån var det Onsøygjerdet som første gang er nevnt i 1774 og lå lengre vest. Videre Sjurshagen som ble festet i 1817 – 19 og som ligger nedenfor Onsøyhåggån. I 1830 ble ytterligere en plass, «Ivastu» festet. Denne lå nord for Onsøyhåggån.
Anders Henningsen Flak ble gift 2. gang med Ane Johansdatter Waage. De ble foreldre til Ingebrikt Andersen, gift med Serine Jacobsdatter. Tredje generasjon på plassen var Johan Ingebrigtsen Onsøyhagen, gift med Marit Knudsdatter Klefstad. Deres barn, søsken-paret Elida og John Onsøyhagen, ble de siste beboere på husmannsplassen.
Beliggenhet
Som det var vanlig for husmannsplassene, lå også Onsøyhåggån i utkanten av gårdens dyrkingsområde. Jordveien var på ca. 20 da. og omfattet området ovenfor steingjerdet som er i grensa mot Sjurshagen. Jorda er vendt mot sydvest.
Dette stedet ligger meget vakkert til like ved Gamle Bynesvei til Trondheim gjennom Tømmerdalen. Det er i dag en naturlig innfallsport til Bymarka.
Den nye tomta for bygningene fra Onsøyhåggån ligger også i utkanten av dyrkajorda på Haugen gård. Denne tomta er likevel ganske annerledes enn den gamle med bl.a. betydelig fall i terrenget, men fortsatt beliggende i et flott kulturlandskap og med fri og fantastisk utsikt over Rye og Trondheimsfjorden.
Framtidsplaner
Byneset historielag har av Byantikvaren og Trondheim kommune fått anledning til å rive, flytte og reetablere den verneverdige bebyggelsen fra Onsøyhåggån på den nye tomta for å gjenskape en mest mulig autentisk husmannsplass. Viktige forutsetninger er at det må skje med minst mulig terrenginngrep og at bygningene kan gjenreises mest mulig i samme forhold som de opprinnelig stod. Byneset historielag har vist sin interesse i å bevare husene med inventar og sette stedet inn i en kulturhistorisk sammenheng. Husmannsvesenet var omfattende også på Byneset. Det er derfor viktig å kunne gi et bilde av de forhold som husmannsfamiliene levde under. Og en hovedoppgave for historielaget blir derfor å formidle husmannsvesenet sin historie på Byneset med utgangspunkt i plassen. Plassen tenkes derfor benyttet i lokalhistoriske sammenhenger der det kan foregå visning av både landskap, bygninger, inventar, gamle driftsformer i landbruk og handverk knyttet til landbruk og husmannslivet.
Å ta vare på, – og ikke minst bruke en slik plass, med bygningene er både inspirerende og krevende. Det vil likevel fortsatt kreve ganske betydelige ressurser både å reetablere husmannsplassen på ny tomt og utvikle og drifte anlegget til historieformidling på en god og forsvarlig måte framover. Byneset historielag har heldigvis mottatt betydelige midler til arbeidet fra både lokale givere og Trondheim kommune. Men det vil fortsatt kreve ressurser til fullføring og videreutvikling og vi håper alle vil hjelpe til med å ta vare på og formidle historien for den «nye» husmannsplassen Onsøyhåggån.