Av Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet.
Publisert av Trøndelag fylkeskommune, facebook, 4. september 2022, https://www.facebook.com/trondelagfylke/posts/440022041495320/?paipv=0&eav=AfbGU0y5ySl7EzoiI-v5TN3I0CvrBgyIfLippa2NXezZyl9XpA3KtIlv9iqhmxyP93E&_rdr
Funnet ble gjort da Knud Byahagen grov torv i Golåsmyra. På 1,5 meters dybde fant han en rekke gjenstander av tre, til dels misformet etter lang tid i myra.
Det han grov opp av myra viste seg å være 10 kar, 1 fat og en dekorert treplate med bein, som ofte omtales som en skammel.
Funnet viste seg å være mange tusen år. Det kalles Høstadfunnet, og er datert til bronsealderens periode V – ca. 900-600 f.Kr.
Flere tolkninger er gjort av den dekorerte platen. Det er foreslått at den kan ha vært en hodeskammel, et magesmykke eller en bordoppsats. Fortsatt er funksjonen usikker. Men den er lagt ned med en rekke kar og et fat og kan derfor ha vært del av utstyret til et spise- og drikkeritual.
Skammelen har flotte utskjæringer av dyrefigurer på sidene og et kors omkranset av sirkler i midten.
I lys av andre figurer vi kjenner fra bronsealder, frister det å tolke dem som hestefigurer som omkranser en sol. Noen mener det er snakk om elger. Det er uansett treskjærerkunst i ypperste klasse.
Skammelen var det eneste funnet fra Norge som ble stilt ut på bronsealderutstillingen «Gods and Heroes of the Bronze Age. Europe at the Time of Ulysses», som ble vist i flere europeiske storbyer.
Du finner skammelen og noen av de andre gjenstandene fra Høstadfunnet utstilt på NTNU Vitenskapsmuseet.
Andre kilder
Høstadfunnet er detaljert beskrevet i Sverre Marstranders artikkel i tidsskriftet Viking: “Fra bronsealderens treskjærerkunst” (1967). Her hevder han at tresakene fra Høstad er det eneste funn av betydning som lar oss ane eksistensen av en norsk treskjærerkunst forut for Osebergfunnets århundre.
Bollen av bjørk fra Høstadfunnet er ikke dreiet, men skåret. Den har stett og en skåret meanderbord rundt kanten. Den har en form som er svært lik de nyere ølbollene, og den kan ha være et tegn på at boller ble brukt til rituelle drikkeseremonier allerede i bronsealderen.[1]
“Midt-Norge har vi flere arkeologiske bevis på solens betydning. Først og fremst i helleristningenes mange fremstillinger av solen, men også i et funn fra Høstad på Byneset – en hodeskammel av tre med utskårne
solhester. Høstad-skammelen er omtalt i Spor ved flere anledninger. Skammelen, eller magesmykket, som den også er blitt tolket som – er dekortert med to stiliserte hester som slynger seg omkring solen eller hjulkorset. Gjenstanden ble funnet sammen med flere fat og boller i myr på Byneset utenfor Trondheim. Kanskje de ble lagt i myra som et offer til sola” Midt-Norge har vi flere arkeologiske bevis på solens betydning.” SPOR nr 2, 2007, s 5