Leirras på Byneset

Det har vært en rekke ras på Byneset, særlig i Brådalen (Stordalen) og på begge sider av Risstadelva. Nedenfor gis en oversikt over leirras på Byneset, inklusive skredet som gikk da lasteskipet NCL Salten gikk på grunn sommeren 2025, som fikk meget stor oppmerksomhet internasjonalt.

2025:
Kort tid etter at det 135 meter lange containerskipet NCL Salten braste inn i fjæra på Hangersletta 22. mai 2025, gikk det flere ras i området. Fire boliger ble evakuert 0g de siste evakuerte fikk først flytte tilbake etter 8 måneder. Da var strandsonen med lang og fin rullesteinfjøre erstattet med bratt steinmur. Uenighet om hvem som skulle betale for skredsikringen, bidro til at arbeidet trakk ut i tid.

2012:
Flere hundre meter kvikkleireskred ved Esp langs Risstadelva. Om lag 50 personer ble evakuert i flere dager på grunn av fare for videre utglidning, men ingen personer omkom og ingen hus ble tatt av raset.

1928:
Cirka 80 mål, for det meste dyrket mark, forsvant. Raset stoppet før det nådde veibrua i Brådalen. Dette var det vestligste raset i Brådalen og truet bebyggelsen fra Spongdal ned mot Brågårdene. Veien i Brålia ble avsperret, og en gammel veg forbi Brårønningen til Gaustad ble tatt i bruk.

1865:
Omtrent 150 mål myrland forsvant over Gravabekken og utover jordene rett nedenfor Skogstad. Enden av rasgropa kan i dag sees nesten opp til veien, litt øst for Stormyra idrettsplass. Husmannsplassen Bråleiret og hovedveien mellom Gaustad og Spongdal ble tatt av raset.

1848:
Rundt 70 mål innmark og 20–30 mål myr raste ned Brådalen og helt ut i sjøen.

1831:
Cirka 100 mål av Gaustadmyra raste tungt ned Brådalen og la opp store masser på Bråleiret.

1825:
Om lag 60 mål av gårdene på Eggen raste ut og fylte elva med masser helt ned til nedenfor Ålberg. Veibrua ved Engen ble revet bort, og husmannsplassen Eggagjerdet ble tatt av raset. Heldigvis gikk raset i to omganger, slik at beboerne rakk å komme seg unna.

Rett innenfor Frøsetskjæret ligger gården Fallet. I enkelte kilder er stedet omtalt som «Gammelfallet», noe som trolig viser til et tidligere ras. Før planering var det flere dolper i området. Det er svært grunt mellom skjæret og Fallet, og grunnen består av kvikkleire.
Norges største naturkatastrofe i omfang og tap av liv og eiendom var et kjempemessig leirras som demmet opp Gaula ved Haga, like nedenfor Støren i 1345. Det antas at ras-oppdemning var minst 35 meter og den sjøen som ble dannet på sitt største var ca. 14 km lang. Da demningen brast etter noen dager, skyllet en voldsom flodbølge nedover Gauldalen. Rundt 50 gårdsbruk og noen kirker ble tatt av flommen, og det er beregnet at nærmere 500 mennesker omkom.

Kilder: Artikkel i Byneset Historielags årshefte 1999, artikkel av Bjarne Nicolaisen og artikkel Adressa