Utvandring

En husmannsplass på Byneset - like før 1900.

 De siste årtiene før 1900 var nok magre år her i Norge, – også på Byneset. Det var simpelthen ikke nok arbeide og underhold til alle. På gårdene var det ofte store ungeflokker og arbeidsfolk, og det var mange munner som skulle mettes. Underlagt gårdsbrukene var det også mange husmannsplasser. Som vi kjenner til var husmannsplassene opprettet i den hensikt å huse arbeidsfolkene til gårdene. Ofte var husmannsplassene «kontraktsfestet» på oppsitternes levetid. Mange slike husmannsplasser var det også her på Byneset, og i 1880 var det registrert ca 180 slike. Etterhvert ble naturlig nok også disse husmannsplassene store hushold, og det ble etterhvert rett og slett ikke plass og mat for alle. Det var nok under disse forholdene at den store utvandringen begynte. Noen drog inn til byene, noen til andre steder i landet, men svært mange dro til «mulighetenes land» Amerika. Når vi så passerte 1900 var mange av disse husmannsplassene etterhvert forlatt. Husmannsfolk, såvel som både odelsgutter til gårdene og andre arbeidsfolk hadde reist den lange vegen til Amerika, og etterhvert begynt å bygge sin nye tilværelse der. Når vi ser på en telling fra 1930, var det bare 15 personer over 15 år tilbake på husmannsplassene her på Byneset. Ikke mange år etter dette, ble husmannssystemet lagt ned og de fleste husmannsplasser revet.

Både på gårdene og på husmannsplassene rundt omkring var det nok mange som satt og tenkte; Skulle de bli her i Norge eller skulle de reise til Amerika, – landet som de hadde hørt om og som skulle ha slike muligheter.De fleste avde som reiste til Amerika fikk et nytt og bedre liv, selv om det kan berettesom mange kneiker som skulle forseres. Etter en tid benynte de som haddeetablert seg å sende bilder tilbake til gamlelandet, -trolig også som et bevis på at de «hadde fått det til».

Bildet viser Elling Larsen Gaustad som var odelsgutt på Gaustadgjerde men som reiste til Amerika, og hans kone Minni Julia.

Emigrasjon og Amerikafeber

I en folketelling fra 1865, bodde det 2109 innbyggere her på Byneset. I en likelydende telling fra 1910 var innbyggertallet sunket til 1710 innbyggere. Når vi antar en tilvekst i befolkningen, og samtidig ser på den radikale nedgangen i innbyggertall, var det nok svært mange Bynesinger som fant vegen til Amerika i disse årene.